man. des 10th, 2018

Dette bør gjøres for å stanse radikalisering og få til bedre integrering

Artikkel aftenposten/meninger/debatt
Av Kashif Iqbal

Ja, jeg vet. Dere er egentlig møkk lei av å lese om integrering, innvandring, terrorisme, krig, fred og sånt. Fortvil ikke, med min stødige, faderlige hånd skal jeg veilede hele nasjonen.

Fra spøk til alvor. Jeg tenkte å ta for meg hva jeg mener bør gjøres for å stanse radikalisering og få til bedre integrering. Altfor lenge har jeg lest kronikker, innlegg og debatter og erget meg over hvordan de forskjellige leirene gjentar det samme om og om igjen til det kjedsommelige.

Derfor har jeg bestemt meg for å delta i debatten, men vi lever tross alt i 2015 og krever effektivitet. Jeg gir dere derfor en ti på topp-liste for hele det norske folk.

Endelig kan myndighetene lære av en andregenerasjons innvandrer som ikke har en politisk agenda. Endelig kan innvandrere, flyktninger og asylsøkere lære av en som er født og oppvokst i dette landet, og til slutt så kan endelig majoriteten, såkalt etnisk norske, få innblikk i en minoritets tankegang.

1. Er det islamske trossamfunnet mindre viktig en antatt?

Inntrykket vi får i mediene er at det islamske trossamfunn har en enorm innvirkning på muslimers liv i Norge. Jeg tror det er på tide å forkaste denne myten.

Ifølge SSB så var det i 2008 totalt 163.180 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra land der islam er hovedreligion. Samme år så var 83.684 personer registrert i Islamske trossamfunn. Det betyr at kun halvparten av muslimene her har tilhørighet til islamske trossamfunn.

Hvor mange av de 83.684 som er aktive i trossamfunnet finnes det ingen oversikt over, men vi kan med rimelig visshet anta at det er en god prosent av de i trossamfunnet som besøker moskéen mer sjelden enn ofte.

Vi vil nok se at prosentandelen vil synke for hver nye generasjon av muslimer som vokser opp her i Norge, men selv om tallene er lavere enn det jeg selv forventet, så kan vi ikke avskrive trossamfunnene som irrelevante. De er fortsatt viktige, og vi trenger å jobbe mer sammen med dem. Det bringer meg over til neste punkt.

2. Utdannelse av religiøse ledere

For å bli prest i Den norske kirke må man ta profesjonsstudiet i teologi. Dette studiet varer i seks år, og du kan ta det på fire steder i Norge. Hvorfor stilles det ikke samme krav til andre trosretninger i Norge?

Når alle trossamfunn i Norge får statsstøtte, synes jeg det er bare rett og rimelig å kreve utdannelse.

Gjennom det teologiske fakultet og det teologiske menighetsfakultet i Oslo bør man kunne tilby utdannelse til dem som ønsker å bli prester, imamer, rabbier og andre religiøse figurer.

Vi er et multikulturelt samfunn, og dette vil være utrolig positivt for oss som nasjon. Den nye generasjonen med religiøse ledere vil være en integrert del av det norske samfunnet, og det vil hjelpe bekjempelse mot både radikalisering og bidra til integrering.

3. Finansiering av trossamfunn

Et annet effektiv virkemiddel for å stanse radikalisering er å ikke tillate fremmede nasjoner å finansiere eller sponse trossamfunn, og med det så mener jeg alle trossamfunn.

Vi vet at de styrtrike gulfstatene bruker denne metoden for å eksportere sin ultraortodokse versjon av islam, wahabisme og salafisme.

Så lenge vi i Norge gir statsstøtte til alle trossamfunn i vårt land, så er det vi som skal bestemme retningslinjene.

4. Utdannelse

Det er ikke til å stikke under stol at unge, muslimske gutter generelt har mindre utdannelse enn etniske nordmenn og har større tendens til å hoppe av høyere utdannelse.

Muslimske jenter, derimot, har som regel høyere utdannelse, faktisk har noen grupper høyere utdannelse enn etniske nordmenn. Hvorfor har vi denne skjevheten? Hvorfor hører vi ikke om radikaliserte muslimske jenter på lik nivå med gutta? Jeg tror noen bør forske på dette.

Gudene skal vite at jeg angrer på at jeg ikke tok høyere utdannelse mer seriøst. Jeg skal love deg at når du blir en middelaldrende mann som meg, så savner du høyere utdannelse og alt det bringer med seg.

Man trenger ikke å være forsker for å forstå at likestillingsmulighetene i dette landet er type 10.000 ganger bedre enn i de fleste muslimske land. Her har kvinner en mulighet til å få seg en utdannelse, og de benytter seg virkelig av den. Hvorfor gjør ikke gutta det? Jeg regner med at de samme muslimske foreldrene som oppfordrer sine døtre til å få seg en bra utdannelse gjør det samme med sine sønner?

Gutter, få dere en utdannelse. Storm frem og bli suksessfulle. Vis alle kritikere at de ta feil. Bli en ressurs.

Jenter, en oppfordring til dere. Vi har likestilling, og det er viktig at dere bruker stemmene deres. Jeg bryr meg ikke om dere vil beskytte religionen eller kritisere den, bare vær så snill og bruk stemmene deres.

Vi har en masse talentfulle, unge, muslimske jenter som må komme på banen. De representerer tross alt halvparten av oss muslimer i dette landet. Reis dere!

5. Leke sammen

Det er for meg hårreisende når jeg hører 16 år gamle kids som er født og oppvokst her til lands, snakke gebrokkent. Jeg er snart 40 år gammel, og jeg snakker flytende norsk. Hvorfor gjør jeg det? Jo, foreldrene mine sendte meg til barneparken, så til førskolen. Hva har det gjort for meg? Jeg vokste opp som en del av samfunnet allerede som en liten pjokk.

Muslimske foreldre! Send ungene til barnehagen så fort som mulig. Jo tidligere de begynner, jo bedre vil de lykkes.

Bor du i et område med for mange innvandrere, ta ansvar for barna dine og flytt til et sted med færre innvandrere. Det å la dem vokse opp i en ghetto er det siste du må gjøre.

6. Etterutdannelse

Vi må ha obligatorisk utdannelse av samtlige som får oppholdstillatelse i Norge.

Et år eller to på skole hvor du ikke bare lærer norsk, men også norsk historie og samfunnsfag, som gjør at du kan forstå samfunnet du selv nå er en del av.

7. Kontantstøtte

Kontantstøtten er den største urett som er blitt gjort mot innvandrere i Norge. Den må fjernes umiddelbart.

Foreldre må oppfordres til å sende barna sine til barnehagen, ikke ha mor hjemme. Hvis mor vil være hjemmeværende, så er det greit.

Det er et fritt land, men vi må ha incentiver for å få ungene til barnehagen.

8. Arbeidslivet

Vi vet at kjønnsbaserte tiltak fungerer. Det er en grunn til at de nordiske landene er blant med mest likestilte i verden. Det er med nøye og langsiktig planlegging at vi til slutt en dag kan ha et virkelig likestilt arbeidsliv.

På samme måte må myndighetene og arbeidsgiverne samarbeide og prøve å få flest mulig innvandrere ut i arbeid.

I motsetning til det noen vil hevde, så er det ingen som har lyst til å sitte på rumpa og råtne bort på stønad. Det strider mot vår menneskelige natur. Det er en grunn til at de sier ledighet er roten til alt ondt.

Ja, det vil være folk som vil klage over kvoter og prioritering av innvandrere, men det er de samme folkene som også klager ved kjønnskvotering.

Dette er et virkemiddel. Vanskeligstilte innvandrere som på denne måten kan bli inkludert i et arbeidsliv, vil både lette integrering og gjøre underverker mot radikalisering.

9. Asylpolitikken

Vår eksisterende asylpolitikk trenger en kraftig reformasjon. Det er helt tragisk at familier sitter seks-syv år på asylmottak med barn som blir født og vokst opp i landet for så å bli kastet ut. Måten asylbarn blir behandlet på i Norge er skammelig.

Det må et krafttak til, og asylbehandlingen må gjøres effektiv. Det bør være et krav at du skal få saken din behandlet innen seks måneder.

Får du innvilget asyl, så må vi sørge for å få deg integrert i samfunnet så fort som mulig. De som har fått avslag må vi få ut av landet så fort som mulig. Det kan virke urettferdig for dem som får avslag at de blir sendt rett ut av landet, men jeg tror det er for det bedre i det lange løp.

Alt er uansett bedre enn å ha en familie sittende i nesten et tiår i landet før de blir kastet ut, og det er et brudd på rettighetene til de barna som er født og oppvokst her. Man kan ikke velge hvem man blir født hos.

10. Rett eller ikke?

Så her har du det, mine tanker om situasjonen rundt radikalisering og bedre integrering. Jeg er hverken politiker eller talsmann for noen andre enn meg selv. Jeg har en genuin interesse, fra dypet av mitt hjerte, for å rokkere litt om på debatten og få til en konstruktiv dialog som leder til et enda bedre Norge. For vi har det latterlig bra i lille Norge.

Til slutt vil jeg si til dere som har en innvandrer som nabo, jobbkollega eller lignende. Ta kontant med ham eller henne. By dem på en te eller kaffe. Slå av en prat.

Jeg skal love deg at det kommer til å gå så bra!

På Twitter: @kashifiqbal

 

Print this entry