man. des 10th, 2018

Assimilering eller integrering i et multikulturelt samfunn

17maiUnder følger et utdrag av stortingsmelding 74 fra 1973 og som definerer forskjellen mellom assimilering og integrering. Leseren kan her selv bedømme hva den enkelte mener vil tjene det norske samfunn best – en assimilerings-prosess kontra en integrering-prosess basert på definisjonen gitt i denne meldingen – i et samfunn som vi gjerne ønsker skal være multikulturelt.

Er det feil å kreve at mennesker som kommer til Norge for å få statsborgerskap på bakgrunn av beskyttelse og eller arbeid, at det kreves av disse mer enn en integrering på bakkgrunn av definisjonen som legges til grunn  nevnte  st.meld?  Det er opp til leseren å bedømme…..

St. meld. 74 – 2.1.1 NOU 1973: 17 «Innvandringspolitikk» (Danielsen-utvalget)

Begrepene assimilering og integrering ble introdusert og definert av Danielsen-utvalget i arbeidet med NOU 1973: 17 Innvandringspolitikk. Utvalget hadde følgende definisjoner av assimilering og integrering (integrasjon):

«ASSIMILERING

Med assimilering forstår utvalget i denne forbindelse det at en utlending blir mest mulig lik en nordmann. En assimilert utlending vil være langt på vei lik en nordmann i sinn og skinn, han taler og tenker som nordmenn flest, han har norsk, men ikke nødvendigvis bare norsk, omgangskrets, han deltar i det norske samfunnsliv som nordmann, han har et ønske om å bli betraktet som nordmann og blir også i stor utstrekning det, og han betrakter Norge som sitt nye fedreland.»

«INTEGRERING

Integrering er en langt svakere form for innlemmelse i samfunnet enn assimilering. Med integrasjon forstår utvalget det at en utlending er en anerkjent og funksjonsdyktig del av samfunnet uten nødvendigvis å bli lik samfunnsmedlemmene for øvrig. Han kan beholde sin nasjonale identitet, sitt eget språk, sine nære forbindelser med hjemlandet, og i en viss grad sitt hjemlands skikker og livsmønster. Han kan bo i landet uten å ønske å slå seg ned her for godt, og han kan ønske at hans barn vender tilbake til hjemlandet. Like fullt kan han være en funksjonsdyktig del av samfunnet og finne seg til rette i det. » (NOU 1973:17) (Slutt).

Rasisme?

Er det rasistisk å ville bevare Norges verdigrunnlag innen de normer som vi har tuftet dette landet på i flere generasjoner? Skal vi gi avkall på et verdigrunnlag som beviselig har vist sin evne til å skape et bærekraftig samfunn? Vil vi ha en parallell kultur som skaper et samfunn med store økonomiske utfordringer og som undergraver den generelle oppfatning av likestilling og rettigheter blant folk flest, når det gis særbehandling til visse grupper.

Print this entry