tir. des 11th, 2018

En molotovcocktail til bankene

Bankene skaper nye penger ut av ingenting ved å gi ut lån og kreditter. Derfor har vi inflasjon og pengene får alltid mindre verdi over tid. Å sette sparepenger i banken er ikke lurt. Du bør plassere dine penger i edelmetaller (Gull og sølv) og eiendom hvis du vil beholde din likviditet og kjøpekraft. Som du også vil se av artikkelen i linken, så er det også flere banker som ser muligheter i cryptovaluta som heller ikke kan gi inflasjon som papirpenger (FIAT penger)

for å lese i PDF format, Klikk på denne linken: FIAT penger

Jenssen fikk likevel en personlig invitasjon til foredraget, sannsynligvis fordi han har engasjert seg sterkt i spørsmål om hva penger er og bør være etter at han leverte en masteroppgave i 2014 hvor han argumenterer for at den digitale valutaen bitcoin har verdi. Jenssen mente det brennbare i Nicolaisens tale lå i det usagte. Ustabiliteten i det private banksystemet knyttes til pengedannelsen, snarere enn kun til svak regulering, som har vært det vanlige tidligere.
«200 år siden sist».
De spørsmålene vi stiller nå, de har ingen stilt på 200 år, sa visesentralbanksjef Jon Nicolaisen til Morgenbladet etter foredraget. Noen minutter tidligere fikk han et klapp på skulderen fra oljefondet sjef Slyngstad, som sa at talen var et bra grunnlag for videre diskusjon. Norges Bank ble opprettet i 1816, og slik fikk Norge et eget pengevesen, uavhengig av Danmark. Siden har Norges Bank hatt enerett på å utstede sedler og mynt. Først var sentralbankens verdier bundet opp til sølv, så til gull, så til dollar bundet opp til gull, før dette systemet, kalt Bretton Woods, ble forlatt av USAs president Richard Nixon og skrinlagt i 1971. Dagens penger har ingen lovfestet verdi. Verdien som danner seg, er basert på folks tillit og verdsetting av pengene. Hva skal pengene våre være? Hvordan skal egentlig pengene se ut? fortsatte Nicolaisen.
Etter at gullstandarden ble forlatt i 1970 årene har de private bankenes kontopenger nærmest gjort kontanter unødvendige i nordmenns lommer. Det spørsmålet jeg stiller i dag, er om vi bare skal ha private penger, sa Nicolaisen. Vi mener ikke at kontopenger skal forsvinne, tvert imot, men det er blitt en så viktig bestanddel i betalingssystemet vårt at vi må ha fokus på det. Men Norges Bank har ikke til hensikt å overta bankenes funksjon. Bankenes tilnærmede monopol på penger er ikke et problem, mente Nicolaisen, så lenge bankene er effektive, godt regulert og kapitalisert. Det visesentralbanksjefen derimot bekymrer seg for, er sikkerhet: Hva skjer hvis alle har pengene i de private bankene og bankenes betalingssystemer settes ut av spill? Betalingssystemer står overfor en masse utfordringer, ikke minst knyttet til cyberkriminalitet, sa han. De spørsmålene vi stiller nå, de har ingen stilt på 200 år.
Jon Nicolaisen, visesentralbanksjef
Kontantløst scenario.
I foredraget la Nicolaisen frem et dystert scenario i en nær fremtid, i et kontantløst Norge, der det har vært «flere store cyberangrep» på banken til Ola Nordmann. Systemene har vært nede i flere timer, og Ola lurer på hva han skal gjøre for å sikre pengene. Han stoler ikke lenger på banken. Uten kontanter er Ola blitt avhengig av de private bankene, av teknologien, og han kan ikke lenger betale anonymt, sa Nicolaisen fra talerstolen.
«Skal vi la de private løsningene konkurrere fritt om å bringe frem betalingsmidler, eller må myndighetene ha en rolle», spurte visesentralbanksjefen, og nevnte at angrepene på bankene stadig
blir mer avanserte og organiserte, og også rammer sentralbanker. I fjor forsvant over 60 millioner dollar fra sentralbanken i Bangladesh. Noe av det nærmeste Norge har kommet en digital bankkrise, var en julidag i 2014, da en 17 år gammel bergenser satte flere av Skandinavias største banker ut av spill. Metoden var velkjent, et såkalt ddosangrep, der servere overbelastes så tjenester blir utilgjengelige. Våpenet? En bærbar pc 17 åringen lånte av skolen. I retten forklarte gutten at an grepene ble utført for å avdekke sikkerhetsmangler og fremtvinge bedre datasikkerhet i Norge. I Finanstilsynets analyse av bankene, publisert i april, står det at risikoen for digitale angrep øker, og at arbeidet med IKT sikkerhet bør intensiveres. Olav Lysne ledet et regjeringsutnevnt utvalg som i 2015 leverte en offentlig utredning om digitale sårbarheter i det norske samfunnet. Deres konklusjon var imidlertid at banksektoren, som har vært utsatt for angrep helt siden de kom på nettet for over tyve år si den, var mye modnere enn andre institusjoner. Lysne er likevel ikke overrasket over Nicolaisens scenario. Jeg er glad for det, men delt når det gjelder hvor mye man skal skremme folk. På den ene siden har vi et behov for oppvåkning når det gjelder sårbarhet og avhengighet av digitale infrastrukturer. På den andre kan man ende opp med å skremme og paralysere i stedet for å håndtere situasjonen rasjonelt. Vi er på vei til et kontantløst ‘samfunn, og det er riktig at alle bankene kan bli angrepet, men det finnes løsninger, sier Lysne.
Pengemengder.
Pengemengden til Norges Bank er på 92 milliarder kroner. Av disse utgjør sedler og mynt 47 milliarder kroner. De resterende 45 milliardene er bankenes innskudd i Norges Bank altså sentralbankens gjeld til de private bankene. Den totale pengemengden i Norge som umiddelbart kan omgjøres til sedler og mynt, for eksempe i nordmenns lønnskontoer i de private bankene, er på vel 1900 milliarder kroner.
For gamle banker?
«Uten endringer er vi ikke her om ti til 15 år», sa Nordeas konsernsjef Casper von Koskull til Dagens Næringsliv i april. Også sjefene i de private bankene er bekymret. Noe av det de diskuterer mest, er alle de andre utfordringene betalingssystemene står overfor. Koskull pekte på bankenes utdaterte infrastruktur, ofte utviklet før internett ble allestedsnærværende det er for eksempel
derfor det fortsatt tar så lang tid før pengene dine kommer på konto etter overføring.
«Dagens etablerte banker er som en sammenvevd spagetti av systemer. For å komme bort fra dette må vi endre alt vi har laget de siste femti årene», fortsatte Nordeas konsernsjef i DagensNæringsliv. Det er dette scenariet de mest bekymrede ser for seg, sier Jan Digranes, direktør i Finans Norge, bankenes næringsorganisasjon. Digranes har uttalt at det blir «knalltøft» når Facebook, Google og andre globale aktører etablerer seg på markedet med sine betalingsløsninger. Facebook har fått lisens fra den irske sentralbanken til å utstede elektroniske penger i EU. Google har lansert en lommebok der folk enkelt kan sende penger til hverandre. I Kina har digitalvalutaen Q Coin, som begynte som en penge i en meldingsapp, blitt så populær blant ungdom at flere forretninger nå tar betalt i mynten, som den kinesiske sentralbanken har vurdert å slå ned på. I tillegg florerer det av nye digitalvalutaer på nett, som bitcoin, frigjort fra sentralbanker og landegrenser med egne systemer som sikrer tillit. Dessuten vil direktivet PSD2 åpne for mer konkurranse i markedet for betalingsløsninger når det trer i kraft i 2018.
Myndighetene legger til rette for økt konkurranse fra aktører som har andre rammevilkår enn bankene, sier Digranes. 2. mai publiserte Finans Norge et kritisk høringssvar til Finansdepartementets utkast om en forskrift om beredskap for kontantdistribusjon. Finans Norge viser til at man vanskelig kanbetale regninger, lønn, trygd og skatt med kontanter heller ikke i
en krise eller krig og at det hver dag skjer transaksjoner for 270 milliarder kroner gjennom bankene, en langt større sum enn den samlede verdien av kontantene i omløp. Vi synes at kontopenger
bør likestilles med kontanter, sier Digranes. Men i foredraget sa visesentralbanksjefen: «Hva skal være det lovfestede, tvungne betalingsmiddelet i landet hvis vi innfører elektroniske sentralbankpenger? Skal det være kontanter eller Norges Banks elektroniske penger, eller begge deler?» Nicolaisen lot ikke til å vurdere de private bankenes kontopenger.
Kontantfritt samfunn?
Samtidig som sentralbanker over hele verden utreder elektroniske sentralbankpenger, fører finansnæringen en kampanje for å kvitte seg med kontantene. Finansforbundet og arbeidslivsorganisasjonen Virke har for eksempel lansert nettsiden kontantfritt.no, der det står at kontanter brukes av kriminelle, gjør svart arbeid enklere og er dårlig samfunnsøkonomi fordi det koster så mye å transp ortere dem rundt i landet. Hvis kontantene blir borte, sikrer bankene markedsposisjonen sin i enda større grad? Tja, kan jeg kanskje si, sier Pål Adrian Hellman, forbundsleder i Finansforbundet, som står bak kampanjen. Fokuset på kontanter er ikke det vi bør ha nå. Datasikkerhet er det store spørsmålet. Hverken du eller jeg bruker kontanter i det daglige, vi bruker kort og telefon det er der fokuset bør ligge. Politiske utspill om at det er så viktig med kontanter at bankene må oppbevare kontanter dersom det blir krise i samfunnet, er en overvurdering av kontantenes betydning.
Hvorfor er det blitt så utbredt med dommedagsprofetier?
Det er helt åpenbart at man på grunn av teknologien må stille spørsmål om hvordan vi driver bank og forsikring. Kanskje banker ikke driver med lån og konto om noen år. Kommer elektroniske sentralbankpenger da i grevens tid? På grunn av potensielt store endringer i banknæringen? Det er et kjempesvært spørsmål, sier Hellman. Jeg tenker at sentralbankenes rolle ikke er å være forbrukernes forlengede arm. Den har de gjennom et annet ledd de eksisterende bankene. Frykter dere at Norges Bank blir en konkurrent? Jeg tror at Norges Bank må klargjøre rollen sin. Finanstilsynet i Norge og andre land vil være veldig opptatt av sentralbankens funksjon, så den ikke får et konkurransefortrinn og penetrerer og ødelegger åpne markeder. Det vil være vanskelig å godta.
Historisk veiskille.
Det er ingen tvil om at elektroniske sentralbankpenger vil være et veiskille i norsk pengehistorie, sier Jan Tore Klovland, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og medforfatter av boken A Monetary History of Norway: 1816 – 2016, som kom i fjor. Klovland sier Norges Bank aldri har hatt en rolle som minner om den de elektroniske sentralbankpengene kan fremkalle. I dag forholder vi oss til de private bankene når vi bruker penger, men med en elektronisk sentralbankkrone kan alle i prinsippet få konto hos Norges Bank. Er det viktig at sentralbanken forhindrer et pengemonopol hos de private bankene? Ja, det vil jeg si. Dette er et generelt prinsipp, få økonomer liker monopoler. Jeg har tillit til at sentralbanken ikke går til noe skritt om å utkonkurrere de private bankene, men tilbyr en sikkerhet i bakhånd. Hvis en nordmann i dag har lønnskontoen i en privat bank, øker sannsynligheten for at personen også kjøper andre produkter ibanken.
I 1800 årene konkurrerte Norges Bank med de private bankene som utlåner, men trappet ned etter hvert som forretnings og sparebankene vokste frem som mer effektive utlånere. Hvis de elektroniske sentralbankpengene blir lett tilgjengelige og billige, vil det ikke da bli naturlig for nordmenn å ha pengene sine
hos sentralbanken i stedet for hos de private bankene? Det kan tenkes at bankene kommer med argumenter for at kundene skal holde pengene hos dem. Ved å tilby pakker med kundeforhold, lån, betingelser og teknologi. Det blir som med all annen konkurranse. Det vil kunne være positivt.
Hva har penger vært siden gullstandarden forsvant?
Penger har ingen iboende verdi. Man kan ikke lenger veksle penger til metaller i sentralbanken. Pengene kan tape all verdi over natten hvis tilliten til pengevesenet bryter helt sammen.
Kan dagens pengesystem kalles et pyramidespill? Ja, i en viss forstand. Den måten de store amerikanske investeringsbankene finansierte seg på før finanskrisen, lignet et pyramidespill. Klar, svensk tale. «Jeg tror aldri Riksbank en har sjøsatt et like komplisert prosjekt innen et så ukjent område», uttalte visesentralbanksjef i Sverige, Cecilia Skingsley, i november i fjor. Skal vi igjen se til Sverige? Den første sentralbanken i verden var svensk, og i foredraget nevnte Nicolaisen at Sveriges Riksbank ble etablert for å skape varig tillit til pengene da utstedelsen av sedler i den private banken Stockholms Banco førte til bankkrise i 1668. Og i fjor var det Skingsley som erklærte at den svenske Riksbanken, som første sentralbank i verden, vurderte å innføre en digital valuta: ekronen. Skingsley gikk lenger enn sin norske kollega og sa rett ut at mindre kontantbruk reduserer sentralbankens betydning i betalingssystemet. Kontanter er viktig i et samfunn, mente Skingsley:
Kontantenes egenskaper
sikkerhet og anonymitet vil være etterspurt også i fremtiden. Her nærmet hun seg det hun kalte det brennende spørsmålet: «Skal staten akseptere en utvikling der allmenhetens tilgang til sentralbankpenger bestemmes av markedet og stadig reduseres over tid?» «Dere vet at jeg ikke synes at dette er en akseptabel situasjon», sa Sveriges visesentralbanksjef. Så hva kan Riksbanken gjøre? Skingsley har uttalt at hun har en mengde spørsmål, men ingen svar. Svar tror hun ikke noen har på det nåværen de tidspunkt. Hvorfor er spørsmålet om hvorvidt Riksbanken bør gi ut ekroner så komplisert? Det finnes en rekke tekniske, juridiske og praktiske spørsmål som må løses før en eventuell ekrone kan lanseres. Det er for eksempel spørsmål om hvorvidt ekroner skal gi rente, om Riksbanken skal gi ut ekronene selv eller via bankene og om den personlige integriteten. Kontantbetalinger er anonyme, så et spørsmål er om ekroner skal ha samme egenskap, sier Skingsley til Morgenbladet. Det eneste hun var sikker på, er at veien Riksbanken velger, vil ha stor påvirkning på betalingsmarkedene, på bankenes forretningsmodeller, på den finansielle stabiliteten. Og dermed på oss alle.

Print this entry