George Harrisons siste testamente – Paul McCartney døde 9.11.66

George Harrisons siste testamente – Paul McCartney døde 9.11.66

Publisert på nyhetsspeilet 15.12.11 av Hans Gaarder
8. desember 2011 var det 31 år siden John Lennon ble drept utenfor sitt hjem i New York. En drøy uke før drapet ringte Lennon til George Harrison og sa at han aktet å gå ut og fortelle sannheten om Paul McCartneys død. Lennons drapsmann Mark David Chapman var en mind controllert «manchurian candidate«, en forhåndsprogrammert drapsperson av den typen vestlig etterretning benytter i sine aksjoner.

I juli 2005 mottok Joel Gilbert i det California-baserte filmselskapet Highway 61 Entertainment en pakke uten avsender. Pakken viste seg å inneholde to innspilte minikassetter kalt «The last testament of George Harrison» – George Harrisons siste testamente.

Paul McCartney døde i en bilulykke i november 1966

Det mest oppsiktsvekkende som George Harrison forteller er at den opprinnelige Paul McCartney faktisk døde i en bilulykke i London 9. november 1966. (Rykter med mengder av indikasjoner på dette har versert lenge. For en oversikt, se f. eks. her).

Bilulykken skjedde sent på natten / tidlig om morgenen og det nye som Harrison forteller er at den britiske etterretningen MI5 (Military Intelligence no. 5 – militær etterretning med ansvar for intern-britiske forhold) svært kort tid etter ulykken hentet de gjenværende Beatles-medlemmene John, George og Ringo, ba dem identifisere liket og truet dem på livet for at de ikke skulle fortelle sannheten om Pauls død.

MI5-offiseren «Maxwell» sa til John, George og Ringo under «likskuet» for Paul som fant sted inne i en MI5-bygning at det var nødvendig å holde nyheten om Pauls død hemmelig «for å forhindre at mengder av Beatles-fans skal begå selvmord hvis de får vite at Paul har dødd«.

Dette virket tilforlatelig for de gjenværende beatlene der og da;  «den gode grunnen» for å hemmeligholde Pauls død. MI5 fortsatte med å si at det var nødvendig å finne en erstatter for Paul.

Den virkelige grunnen (dette er ikke nevnt av Harrison i hans «kassett-testamente») var trolig at The Beatles allerede hadde en nøkkelrolle i tidenes masse-manipulasjons prosjekt. Det britiske Tavistock-Instituttet, som var og er eksperter på manipulasjon av menneskemassene i vestlige land, stod bak det gedigne Beatles-eksperimentet. MI5 hadde et nært samarbeid med Tavistock-Instituttet og fungerte som et slags utførende agentorgan, med ansvar for alt fra overstyring av media til utføring av plastiske operasjoner på egne klinikker.

For mer informasjon om Tavistock-instituttet som The Beatles bakmenn se f.eks. her.

Sgt. Pepper-albumet symboliserer en begravelse

Album-coveret for Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band viser en symbolsk begravelse. Baksiden av coveret viser hvem sin begravelse det var.

Pauls død skapte mange følelsesmessige komplikasjoner for de gjenværende Beatles. Ikke bare sorgen over tapet av sin nære venn, men også at de av MI5 var pålagt å leve med løgnen og bedraget – i kombinasjon med sin superstjernestatus.

John, George og Ringo hadde heller ikke opplevd noen ordentlig begravelse for Paul, som hadde dødd bare 24 år gammel. Paul McCartney var blitt begravet i Blackpool i største hemmelighet, med bare John, George og Ringo tilstede sammen med Pauls foreldre og representanter for MI5 i bakgrunnen.

For å lette noe av det følelsesmessige trykket og sin dårlige samvittighet over å føre sine millioner av fans bak lyset begynte de gjenværende Beatles-medlemmene å skape ulike spor (clues) som hint om at Paul faktisk var død.

Sgt. Pepper-albumet som utkom i juni 1967 var det første albumet The Beatles utga etter den virkelige Pauls  død. Forsiden av album-coveret viser en symbolsk begravelse og baksiden hvem begravelsen var for.

Beatles-bedraget ble avslørt i oktober 1969

12. oktober 1969 meldte Russ Gibb, en plateprater fra en radiostasjon i Detroit at den virkelige Paul McCartney hadde dødd i en bilulykke 9. november 1966. Som bevis på dette pekte han på en rekke av de sporene som The Beatles selv, anført av John, hadde lagt ut for å signalisere at Paul faktisk var død. Han spilte også spesifikke utdrag fra Beatles-sanger baklengs direkte på radioen. Lytterne kunne da selv høre til dels forvridde, men godt hørbare utsagn som ”Paul is dead – we miss him” og ”Turn me on, dead man”.

Det hører med til historien at Russ Gibb ikke hadde ”knekket McCartney-koden” på egenhånd. Han hadde først mottatt en anonym telefonoppringning som instruerte ham om å studere visse album-covere og å lytte til visse Beatles-tekster, noen av dem spilt baklengs.

Ryktene om McCartneys død ble dysset ned som konspirasjonsteori

Offentliggjøringen av nyheten om Pauls død ble spikeren i kista for The Beatles

Selv om ryktene om Pauls død avtok etter at media var mobilisert til å fronte dementiene og latterliggjøre ryktene ble situasjonen uutholdelig for de opprinnelige beatler, særlig John.

Ved en anledning hadde John, George, Ringo og Faul blitt oppsøkt av sin MI5-handler Maxwell som hadde med seg 4 brutale MI5-bøller for anledningen. Dette skjedde etter at MI5 hadde konkludert med at noen av sporene som var blitt lagt ut var blitt altfor åpenbare og kunne røpe sannheten om Pauls død. De fire ble delvis slept etter håret og tatt med til et MI5-kontor. Her fikk de hvert sitt knyttneveslag i magen av hver sin MI5-bølle hvoretter Maxwell gjorde det klinkende klart at den eller de som røpet sannheten ville bli drept, og at MI5 hadde velfungerende rutiner for dette, bl.a. «forvirrede fans».

I kjølvannet av at hemmeligheten var blitt sprengt i media fikk John Lennon det travelt med å forlate Storbritannia. Han flyttet (flyktet) til USA for å unnslippe MI5 og deres raffinerte former for kamuflerte drap.

Let it be albumet markerte slutten for The Beatles

Etter at nyheten om Pauls død hadde gått verden rundt høsten 1969 ringte John Lennon til deres MI5-kontrollør Maxwell og sa at de kastet kortene og nå ville oppløse gruppen. Det ble foreslått å vente et halvt år med kunngjøringen for at det ikke skulle bli satt i direkte sammenheng med «ryktene» om Pauls død.

I mai 1970 kom LET IT BE-albumet ut og The Beatles ble kunngjort oppløst. Forøvrig var det George som kom opp med uttrykket «Let it be» – «så lar vi (The Beatles) være med det».

Drapet på John Lennon 8. desember 1980

På lydbåndopptaket i filmen forteller George Harrison at han ble oppringt av John Lennon omkring 1. des. 1980.  Her fortalte John at han aktet å gå ut og fortelle verden sannheten om Pauls død og det gedigne bedraget som hadde pågått helt siden den brutalt triste november-dagen i 1966.

Denne samtalen ble naturlig nok avlyttet av amerikansk etterretning, ikke minst fordi at John åpenhjertig hadde fortalt om CIAs rolle under etableringen av dop-kulturen i slutten av 1960-årene: «We must not forget to thank the CIA. The CIA wanted to control people, but instead gave us freedom«.

Ved slutten av filmen vises noen klipp med Fauls spontane reaksjoner på det sjokkerende drapet på hans mangeårige bandmate og venn Lennon. Det er svært påfallende hvor likegyldig og blottet for følelser Fauls reaksjoner var. Resten av verden var jo i sjokk og sorg.

Knivdrapsforsøket på George Harrison i desember 1999

George Harrison hadde levd et svært tilbaketrukket liv i sin slottslignende herskapsbolig i det indre Sør-England sammen med sin kone Olivia siden oppløsningen av The Beatles i 1970.

I desember 1999 kontaktet George Faul-Paul og forberedte ham på at etter alle  årene som var gått så ønsket han å få en slutt på all løgnen og alt hykleriet som de og verden forøvrig hadde måttet leve med for å dekke over den virkelige Pauls død. George ønsket å stå frem og fortelle sannheten om Pauls død og alt det hadde ført med seg.

Ikke lenge etter denne samtalen ble George Harrison nesten knivdrept i sitt eget hjem. Om natten til den 30. desember 1999 ble Harrison oppmerksom på en inntrenger som sto og ropte. Denne personen, Michael Abram, hadde med seg en 14 cm. kniv som han gjentatte ganger stakk George Harrison med. Den sympatiske personligheten hadde ikke noen fiender, og levde svært tilbaketrukket, også i forhold til media.

Det var bare resolutt og modig inngripen fra Harrisons kone Olivia, som gjentatte ganger slo knivangrepsmannen med en lampe og en ildtang, som med nød og neppe reddet ektemannen Harrisons liv.

Harrison hadde fått 7 knivstikk i kroppen, et av dem bare en centimeter fra hjertet, den ene lungen var punktert, og han hadde fått knivskader i hodet.

Det lokale politiet klarte ikke å fatte hvordan Abram hadde klart å komme seg forbi alle sikkerhetssystemene rundt Harrisons hjem, som naboene omtalte som ”Fort Knox”.

Den mest sannsynlige forklaringen er at MI5-agenter, med de svært profesjonelle  metoder og ressurser som de har til sin disposisjon, hadde assistert Abram så han kunne komme seg inn i Harrisons private «fort» for å bringe Harrison til taushet for godt, før Harrison rakk å fortelle sannheten om Paul McCartney.

Taleinnspillingen av «George Harrisons siste testamente» fant sted på sykehuset han kom til etter å ha overlevd drapsforsøket den 30. desember 1999, mindre enn 24 timer etter at Harrison hadde vært en hårsbredd fra døden.

Du kan også se og høre George Harrison fortelle på vimeo.com (samme film som på YouTube i begynnelsen av artikkelen)

You must be logged in to post a comment Login